Heimasan hj Flttinum

tricolor.gif (1118 bytes)

 

 

Skaldi Pl F. Joensen

San eg gekk 9 - 10 flokk sinni havi eg veri ein sokallaur Pl F. fan. Um hetta mundi kom bandi hj Hanusi Johansen t og ta gjrdi allarhelst, at ein fekk bl upp tonnina.

Hvassi pennur Pl F., fr tugt hjarta at pumpa skjtari, mean ein merkir at hitin breiir seg kjlkunum, og tann fyrsta myndin, i rennur tr fyri innara eyga er "gentan".

Sami pennur, t frdur av arari hond, fr teg at knta kngvar og trampa glv. T fangar teg at murra afturvi "Grani bar gulli av heii", og fltar burt ara ver, setur ftur bekk og spennur hvrja spong. Vaknar ltu seinni, nei, t ert enn cowboybuksum og skrddari t-shirt, situr frammanfyri telduni og starir yvirskriftina " Den politiske udviklingen i Sydkorea i efterkrigstiden".

Arar tir, t longsulin var strstur og leiin heim til Froyar long, t sveimai ein tonkum og s "summarkvld drdarlogn fr sl til via, slfevnt Froyaland gyltum havi v, slarroin vaks til hon blaluga skk vesturhavi droyrrey sum ein gl".

Onkursvegna kenna vit ll eitthvrt til Hargaskaldi, men ymiskt er. Summi kenna bara bandi hj Hanusi, onnur hava hoyrt um Jarafering...og so er ta tey, sum eg, i sjlvi meina, at tey eru "kennarir". hesum sambandi var ta eisini at vit vru nakrir sum stlau fyri ein kvldsetu Froyingahsinum Aalborg, har skaldi Pl F. Joensen var heiursgestur. Nianfyri er brot r fyrilestrinum / frgreiinginum, so um t er hugaur, so ger so vl !

 

Innihaldsyvirlit

1. partur - Lvssga og fosturlandsyrkingar

    Til Froyar

    Trlabandi

    Langtan tlegd

2. partur - Lvssga og krleiksyrkingar

    Grnlandsfararin og gentan

    Til mna

    Ga ongant fer t r huga

    Saknur

    T dregur meg sum ein magnetur

3. partur - Lvssga og yrkingar viv. deyanum

    Sjltin

    Ein gravarfer jladag 1949

    Murin moldini

    h, kundi tarhavi

    Jararferin

    Nesbndattturin

   

    Sjlvstri Froya veksur sum klvahali

    Krleiksboi

    Av llum londum

 

1. partur. LVSSGA & FOSTURLANDSYRKINGAR

Pl F. Joensen er fddur 18. november 1898 Laangari Sumba (og doyi 1970.) og vaks upp , t suuroynni heimskenda, Hargagari.

Pl F. dugdi longu at lesa t hann var 5 ra gamal, hetta hevi hann lrt fr eini tr r eldri sklagenta. Og t var ta kanska ikki heilt lgi, at Pl F. longu 6 ra gamal byrjai at seta saman rm. 9 ra gamal yrkti hann tey fyrstu kvini, og sum hann sjlvur sigur : "vru tey lk teimum vnaligu eldri kvunum." Pl F. yrkti kvi til hann sum 14 ra gamal fr til sjs (undir sland at fiska).

Sum viti / ungur luttk Pl F. llum gerandislvinum Sumba, ta veri trri, til skips, til fjalls og bjrgunum. henda htt lrdi hann nttruna at kenna ein heilt serligan htt - og hevi sostatt eisini guliga respekt fyri ntturu kreftunum. Uppvksturin Sumba frdi eisini vi sr, at Pl F. fldi ein vsan krleika til land, til Froyar - um tilber at siga ta tann htt. Hetta sst eisini aftur teim mongu fosturlandsyrkingunum, i hvr sn htt geva eina romantiska mynd av Froyum, ta veri allarbesta summardegi ella kavadn ringast vetrardag.

Eitt dmi um hetta er yrkingin "Til Froyar". Henda yrking er eitt dmi av mongum, har Pl F. lsur tr fra rstirnar og hvussu tr hvr sn htt virka gerandisdagin og landi sum heild. hesi yrking kemur respektin, sum Pl F. hevi fyri nttruni, eisini fram.

 

Til Froyar

Mtt land, har atlantsbroddur strur fer,

heimsins kntti bert ein blettur er,

t vetur tr eitt veldiskvi kva,

og summari eitt eymligt starlag.

 

T lvsins drottning fevndi Froyar bl,

sum slkyst speglai sr havi ,

sum lambi ktir, vit til fjalls avsta

vi sl sinni fru summardag.

 

So litafrar blmur prddu b,

av heiafuglum fjlbroytt starlg,

hvr oyggj so bjrt, sum ein smaragdur l

slargulli havsins blna .

 

T pollamjrkin lak landi dr,

hvr tindur lktist oyggj, brimi v,

t allir litir hvurvu og ll lj,

sum mitt miklum havi fjalli st.

 

Nttran bl, men oftast harlynt er,

t minst ein varir feigdarbo hon ber,

og niurlag vi lvsins kvi ger,

so lkt vi vggu, brdleyp, gravarfer.

 

vetrart vit hoyrdu dnarlj,

t avvelt havi upp bergi st,

og kavin fjaldi sey, og skalvur hekk,

og saltur rki kendist hvar t gekk.

 

T Froyingur, hvar t um heimin fer,

eitt pri fyri land og flk ttt ver,

sn spekt og semju, verj tey veikastu,

hav hjartalag, sum mur tn vi teg.

 

fremri londum hav huga t,

ttt ltla heim, sl sum kavaskr -

t norljs loga litbjrt, broytast brtt -

og ungar, eymar dreymar summarntt.

 

Narsdag 1955

 

At Pl F. s seg sjlvan sum froying burtur av er eingin ivi - at hann hartil var sumbingur, helt hann sjlvur, gjrdi hann ikki minni froyskan, ella sum hann segi : "Sumbiar mentan, er fedranna mentan".

Av t sama var Pl F. eisini sera frlsissinnaur, tvs. at hann helt so avgjrt, at Froya eins og sland gjrdi ta, skuldi loysa fr Danmark. Sjlvsstris lyndi kemur sjlvandi eisini fram ngvum av yrkingunum hj honum. Okur kenna j ll yrkingina av bandinum hj Hanusi Johansen um "Deya Magnus Heinason", sum ikki bara er um persnin Magnus Heinason, men eisini um sambandi millum Froyar og Danmark - har Magnus Heinason umboar froyingin, i fyrst situr fangabri og sani verur hlshgdur, men Valkendorf umboar danan, sum Pl F. meinar kgar froyingin. Eitt anna dmi um, at Pl F. helt, at froyingar kundi sammetast vi trlir undir donskum harravaldi, er yrkingin "Trlabandi".

 

Trlabandi

Vit hittust veitslulagi

lvsins alfaraveg,

Normaur og slendingur,

fr Atlantsoyggjunum eg.

 

Vit vru j allir frndir

av heimsgitnu norrnu rt,

i san vi svik var trlka

og traka undir Danaft.

 

Teir drukku Noregs og slands

skl, t at trldmi fall,

og frlsisslin hon lsti

um Heklu og Dovrafjall.

 

Men eg mtti skamfullur tiga,

bert bta saman tenn,

t hvar var frlsi Froyum ?

Vit vru bert trlir enn.

 

Eitt anna dmi um kenslurnar hj Pl F. yvirfyri Froyum er yrking / ella sangur "Langtan tlegd", i okur kanska betri kenna undir heitinum "Bart av brimi". hesi yrking umrur Pl F. leysligani lvi hj sr yvirfyri Froyum - skilt soleiis, at hann dregur ta fram lvinum, sum hann sr sum ta tdningarmesta - s froyskum hpi. Henda yrking er eisini eitt dmi um tr kenslur Pl F. hevi fyri Froyum, hetta kemur serliga fram teimum bum seinastu rindunum.

 

Langtan tlegd

Lag : Skamlingsbanken

 

Bart av brimi, fjart villum Atlantshavi,

vetrarstormar la, strongir streyma strtt,

kyst av sl sumri, grnt fr fjall til fjru,

liggja Froyar, fra filandi mtt.

Har fairs gari var heim eg borin,

aldist upp vi murs eyma, fjlga barm,

eins og fuglaungi vermdur undir vongi,

kendi onga ney og ikki str og harm.

 

Har sum viti eg eydnuslur leikti,

bjargafugl at fleyga og at reka sey

gera borbtar og spla t at rgva,

kendi ikki heimsins hara leik um ey.

Eg sum unglingur slapp vi llum frum

til at royna meg vaksna manna ger,

vargasey og grind og bjargafugl at veia,

hoygging, torvskur, trur og skipafer.

 

starbond vi undurfagra moy eg festi,

pr sum Brynhild Buladttr, bjrt og bl,

hon var mn og mr hin fagrasta heimi,

enn mtt dreymaflj, sum fyrr fornu t.

Sjlvt um kavadn og sjrok st um landi,

brimi ml ml - heilt upp berg og vll,

boaslg sum torulj og grunnbrot goystu,

dundu kappakvi htt dansihll.

 

Summarkvld drdarlogn fr sl til via,

slfevnt Froyaland gyltum havi v,

slarroin vaks til hon blaluga

skk vesturhavi droyrrey sum ein gl.

Ungur fr eg t at royna mtt og megi,

mong r runnu og eg royndist millum menn;

aldri t eg Froyar, heim og ml mtt gloymdi -

dreymaland mtt kra var og er ta enn.

 

N skal stevnast heim til tt og fornar vinir,

festa aftur ft gomlu Froyajr,

hoyra kvir lja, miklar boar brta,

hoyra fuglagleim sl um Beinisvr.

Eg vil offra Froyum ssta mtt og megi,

ml og mentan menna til eg skal mold,

her sum rtin rann vi barm tn vil eg hvla,

Froyar, filandi, fagrasta fold.

 

2. partur. LVSSGA & KRLEIKSYRKINGAR

Pl F. bleiv fimtan ra gamla sendur Lraraskla Havn, sjlvur vildi hann, aftan umlei tvey r til skips, sleppa avsta aftur vi sluppin Robert Mller, har flestu vinmenn hansara vru vi. Men bleiv t tikin av ri av foreldrunum og sendur Lraraskla.

Ikki dmdi Pl F. serligani vl Lrarasklanum, og helt ikki serliga ngv um sklan. Hann sigur sjlvur um Lrarasklan :

"Tbetur ella kanska tverri, Gu viti, men eg fekk so lrarprgv, og var ikki ringastur, hast eg vl kann siga, at eg hevi splt meg gjgnum lrutina og lrt meg sjlvan ta, sum mn hugi st til, fleri ferir meira enn eg lrdi Lrarasklanum, takka veri amtsbkasavninum og bkhandlinum, og so mnum sjldsama ga minni."

Aftan at Pl F. bleiv lrari flutti hann aftur til Sumbiar, og bi har tvey r, renn hann fr fast lrarastarv Froba, har hann eisini var giftur. Hesi bi rini Sumba var Pl F. t lrari / vikar vi sklan Leiti, (ta er sklin liggum millum Lopra og Akrar, tvr bygdir i liggja beint sunnanfyri Vg). Vikar starvi Leiti kravdi eisini, at ein skuldi vera lrari Vkarbyrgi, men her var eingin beinleiis skli, men okkurt tmt hs bleiv t brkt. dag br eingin Vkarbyrgi, men t hava b eini 30 - 40 flk.

Pl F. gekk sostatt millum Lopra og Vkarbyrgi nakrar dagar um vikuna - og var hartil noyddur at bera eitt bor vi sr, t einki var hsinum har sklin helt til.

Aftan hesi rini Sumba flutti Pl F. sum sagt til Frobiar, hetta var 1919 - og bleiv hann har giftur vi Juliu. Julia var lvskrleiki Pl F.’s, og hetta sst eisini heilt ngvum av krleiksyrkingunum, um Pl F. yrkti, vi ta at tr oftani eru yrktar beinleiis til ella um konuna.

Pl F. byrjai t longu runum Lrarasklanum at yrkja tr fyrstu krleiksyrkarnar, men kunnu tr flestu krleiksyrkingarnar t, sum sagt, kntast til konuna.

samband vi krleiksyrkingarnar hj Pl F. so kann sigast, at her kemur "bla" san av Pl F. rttliga fram. Flest ll kenna dag, aftan bandi hj Hanusi, tr grovu yrkingarnar um deyan og fandan, og er hetta tverri, flkamunni, vori eykenni hj Pl F.

Okur hava valt t nakrar krleiksyrkingar hj Pl F. Har tann fyrsta er "Grnlandsfararin og gentan", sum er um ein sjmann, i skal avsta til Grnlands at fiska, sum sigur eitt seinasta farvl vi gentuna hj sr keiini renn hann fer umbor. Hetta er ein g lsing av t, ein hugsar, t man skal skiljast fr einum man er guri vi - um hetta kemur eisini greitt fram yrkingin.

 

Grnlandsfararin og gentan

N lotar til vildar, n m eg avsta,

teir fru ni umbor -

kom fevn meg, mn brur, skilnaarstund

vi eldheitum kossum og or’,

t minni um stheitan fund

skal menna hvrjari stund,

dn gjgnum sfjll, um blnandi sund.

 

Eg veit, t vilt ba treysti og trgv,

og leingjast at heyst verur brtt.

Eg telja vil dagar, hvnn tma og stund.

T stjrnur og norljs ntt

ll minnini vekja mr,

sum tnum favni eg var :

tn svanadnsbarmur eymt bylgjar mt mr.

 

T elskaa, send mr eitt uggandi or.

- Eg skrivi r Froyingahavn.

Eg leggja skal opi mtt hjarta bla :

- Mn hugur eymt knur ttt navn. -

Hvr linja er longsilin mn,

hvrt or elskhugs drasta vn,

hvr stavur ein kyssur, vi heilsan til tn.

 

Liv vl, mn drottning, mn slbjarta moy,

hevj hvur, um kinnin er bleik. -

Mn krleiki gloriukransar ttt hr,

tn slljsa ltur og leik.

Mn drasta ogn her ver,

t grt ei - so ilt ta mr ger. -

Mn eingil, farvl ! kyss meg seinastu fer.

 

Eitt dmi um yrking, i beinleiis er yrkt til konuna, Juliu, er yrkingin "Til mna". Henda yrkingin er ikki bara ein krleiksyrking, men eisini eitt dmi um, at Pl F, hast hann oftani vsur ivan hann hevur yvirfyri Vr Harra, so onkurvegna vantar at okkurt er aftan deyan. Hann nevnir ikki beinleiis "Himmirki", men gevur t eina mynd av t, i flest ll onkursvegna kenna aftur vi sna egnu myndan av t ein vantar er aftan deyan.

Til mna

N svevur hvr, i sova kann,

eg eina uppi sita man

og eftir tr man tra;

hvnn tanka mn eg veiti tr,

bert t eitt hugskot unnar mr,

vl hvld mn sl man fa.

 

Brtt nttin tekur meg favn

og teskar ttt hitt sta navn

so leingi mr oyra,

til brir deyans vitjar meg,

og leiir meg dreymaveg,

har einglalag at hoyra :

 

Teir syngja um ein fagran gar

og siga sagnir fyri mr,

um eina verld nggja :

Teir, sum eg elski, aldri s,

teir stru, sum vit minnast ,

skal eg haruppi sggja.

 

Teir siga fr, at stokkut t

er unna mr at liva ,

meg vitjar grammur gestur !

Og um ttt eyma hjarta brtt

seg sveipar sorgar dkka ntt,

t vn og tlan brestur.

Teir bija siga ta vi teg :

um skamma stund t hittir meg,

t hvrvur sorg og vandi;

t jararlvi endar brtt,

ein fer dag og ein ntt,

heim til hitt elskhugslandi.

 

Og t ta gloymt foldum er,

at vit forum livdu her,

t tin llum fjalir,

t hini ver vit frast

og fevnast, kyssast, alla t;

t gerast dagar slir !

 

T, sum eg tk fold favn,

vil eymligt nevna har mtt navn,

t alt fold er fna !

plmaskgi, heil og sl,

vit ferast dagar uttan tal -

fgrum einglabna.

 

T Amor valdar hini ver -

hvar fragd og vigt slskin er,

og gull um gtur brandar !

Har hpast trfst hjrtur ll

og fevnast fr mors hll

sum fagrir elskhugsandar.

 

T ljmar songur vtt um lei !

ei elli kennst, ei tarskei,

ei deyin nkrum rur;

ei finnist sorg, ei hat og str :

hll, skg, grnu l,

bert elskast allar vir !

Eitt anna dmi um yrking, i beinleiis er yrkt um konuna, er yrkingin "Ga ongant fer t r huga". Henda yrking er ein av mongum, har Pl F. gevur eina mynd av konuni, sum hann sr hana, og t tdningi hon hevur fyri hann.

 

Ga ongant fer t r huga

Ga ongant fer t r huga

um eg fari va um ver,

ntt sum dag kann ttt yndi eg skoa,

djpt hjarta t avmynda er.

Bjrt og vkur var Venus hin vna,

t hon, nfdd, brimhjmi v,

sveipt slgulli elskhugsgudinna,

fyri mr, t t bjartari st.

 

Um tr vnastu kvinnur foldum

stu her, og eg fekk til tess r,

at eg kundi ta fagrast kjsa,

velja bjartastu rsu eg s :

uttan dvl, eg til tn vildi skunda,

slur nevndi ttt elskaa navn,

t t lsur sum sl millum stjrnur,

errin tk eg teg, sta, favn.

 

Ga, elska meg, stundirnar la,

vetur nrkast og summari fer,

bjrtu blmur storminum stra,

liggja kvettar og fjalast vi gler.

Brtt er lvsins summar fari,

og vit flna sum blmur fold;

heitt og sterkt, liv tr fkandi ltur,

ongin liljar og elskar mold.

 

Ein onnur krleiksyrking hj Pl F., er yrkingin "Saknur", sum okur kenna fr bandinum hj Hanusi.

 

Saknur

Srt sakni eg teg, vna mn.

Hv rmdi t fr mr?

Ta er sum sl og summar

av gari fr vi tr,

t allir fuglar tiga,

hvr blma fna er,-

mn hugur eltir har t fer,

mn sl er frileys her.

 

So tekkilig og eygag.

sum Venus vn og skr,

eitt bldypi av slu

tnum eygum var,

sum spunni gull var hri,

so fannhvt undir ln,

tn mjki barmur heitur brann,

varrum vtti vn.

 

T feramddi fuglur, sum

so va farin er,

sst t mtt flj, hitt fagra,

tni longu fer?

Hon er ein eykend rsa,

sum summarslin vn.-

, ga, elskaa. kom heim,

hoyr mna hjartans bn!

 

Ein annar sangurin, i er yrktur til / um konuna, er sangurin "T dregur meg sum ein magnetur".

 

T dregur meg sum ein magnetur

T dregur meg sum ein magnetur,

sum sl millum stjrnur ert t,

t vnasta vna av llum,

so gyklandi lokkandi pr.

 

Sjlvt slin hsummardegi,

er mr bert sum skuggin av tr,

t eygag ert sum Gus mir,

Gu gvi, t ognaist mr.

 

So leikandi ltt er ttt lyndi,

tn rdd sum eitt tnaslag er,

vi krleikans kvi t lokkar,

sum fevnir um rmd, lv og ver.

 

kundi eg einafer kyst teg,

tn barm og ttt dnmjka hold,

villasta stleiki fevnt teg,

t var eg himni fold.

 

Um einki eg av tr kann vinna,

eg elski sum unglingur rt,

t bldpi tnum eygum

meg hevur rviti gjrt.

 

T alfagra rnarbant skaldi

rviti eg sveimi um teg,

t hevur t yngt meg og ment meg,

t elskaa signi eg teg.

 

Nianfyri er tiki samanum nkur rstl, i eru av tdningi, um hugsa verur um skaldasguna hj Pl F.

Pl F. gav t fyrsta yrkingarsavni "Gaman og lvara" 1924, har tann kenda "Jararferin" eisini var . Hetta savn var hampuliga vl mttiki av ungdminum Froyum, ta vil siga, t partinum av ungdminum, i gekk real-, studentar- ella lraraskla. Kritikkurin fr eitt n froysku blunum mti savninum var t harur, og av t sama var trupult hj Pl F. at fa naka prent arastani enn egnum savni. T komu nakra yrkingar Varan, sum Richard Long st fyri t. Richard Long hevi eisini hjlp Pl F. vi at geva t hetta fyrsta yrkingarsavni.

Anna yrkingarsavni hj Pl F. kom ikki fyrr enn 1941. Hetta var einamest orsaka av, at einki forlag vildi geva naka t sum Pl F. hevi yrkt, men vi hjlp fr brurin, Einar Joensen, i hevi prentsmijuna, sum dag kennist sum Einars Prent, eydnaist ta t at geva t hetta anna savni, Millum heims og heljar.

Kritikkurin froysku blunum var aftur hesafer lemjandi. Sosialurin skriva til dmis, at yrkingarsavni var merkt av, "at Pl F. hevi liva einum einsemi, sum var nstan fatandi".

Annars kann sigast um hetta savni, at her er ngvar "grovar" yrkingar . Og um hugsa verur um samtina, har eingin setti spurnartekin vi eitt n prestar, sum Gus forlongda arm, so hava yrkingar, sum eitt n "Av stlinum presturin rddi so", i eisini er bandinum hj Hanusi, veri guliga vttgangandi t. Pl F. sigur eisini sjlvur :

"Ngvir gudiligir heimfingar vru illa vi, t teir su seg hava keypt fressin posanum, t teir ltu bkina upp, og ikki far av "Millum heims og heljar" mttu brenna blinum."

1957 kom trija yrkingarsavni, "Lvsins kvi", og fekk ta somu mttku sum tey bi fyrru. Seinasta tgva Pl F.’s er savni, "Seggjasgur r Sumba", i kom t 1963, hetta savn er einamest frsagnir og sgur r heimbygdini, Sumba, men er t onkur einstk yrking hesum savni.

 

3. partur. LVSSGA & YRKINGAR viv. DEYANUM

gerandisdagnum Sumba, t tini, hava flk liva ttt upp vanda at missa lvi. Hetta til dmis, t menn vru til bjarga ella til sjs. Hetta hevur uttan iva eisini havt sna virkan Pl F., men ta fyrsta rttliga mti vi deyan, sum hevur virka Pl F. stran mun, var t fleiri vinmenn hj honum frust vi sluppini, Robert Mller.

Pl F. hevi sum sagt veri vi sluppini, Robert Mller, t mti tveimum rum, og vildi sjlvur sleppa avsta aftur. Men var tikin av ri av foreldrunum og sendur lraraskla Havn. Henda sama trin, sum hann skuldi hava veri vi, gekk sluppin burtur og eingin av teimum spurdust aftur.

Hetta tk Pl F. sr nr av. Um hugsa verur um kjak um, at hetta var Gus vilji, so meinar Pl F. ikki, at man kann gera gitingar um, um ta var Vr Harra, ella kanska Illimaur, i lgdu lv hansara soleiis tilrttis. Hann sigur sjlvur : "at ta var ein tilvild, hin starblinda lagnan". Men seinasta enda, setur hann t spurnartekin vi, um ta ikki var betur at hann var farin t vinmenninir frust, sum hann sigur :

"Betur t var farin eisini, og hvr veit kanska hevi ta veri betri fyri bar partar, at eg n sat brahams fangi vi saki og Jkupi drdarrki, t so hevi ongin skapa fri okkara slggjuta dunnuhyli."

Ein onnur orsk til at Pl F. umrur deyan so ngv sum hann ger er, at hann var sera ivasamur yvirfyri Gui. Til dmis helt hann ta vera lgi, at Gu sum altvitandi gjrdi sum hann gjrdi. Eitt dmi um hetta er yrkingin "Sjltin". hesi yrking kemur ironi, sum Pl F. hevi yvirfyri t altvitandi Guinum, sum prestar bru boskap um, rttligani fram. Henda yrkingin er nokk so long, og er stuttum um ein mann, i er einsamallur einum bti ringasta dnarveri. Motorurin er sloknaur, og maurin strist vi llum fyri lvinum. Henda yrkingini lsur hesa stu metaliga gott, og talar hon t best fyri seg sjlva.

 

Sjltin

Sjnina s eg mijuntt,

dn var vi glaustroki.

Rn var villari veiufer,

eingin stjrna himni er,

t gjgnum blmyrkri svarta

tekti eg brimhjmi bjarta.

 

S eg villinum havi mann

eina opnum bti,

rak sum eitt fok fyri vind og vg,

bjargari ongan vanda s.

Heitti Harran, i sigur :

Eg svki ongan, sum bijur.

 

tlai sjgvur og stormur vaks,

hjarta angist bivar,

sgar aldur um btsins bor

skola inn yvir hin slkta motor.

Meiri, i glaurnar goysa,

m fyri lvi hann oysa.

 

"Gi, barmhjartigi frelsari mn

bjarga meg r hesum vanda,

lv mtt eg hereftir vgi til tn,

minst til at smbrn og kona mn

syrgin og svong mugu grta,

skal eg her lvi lta."

 

Handi herjai stormur fram,

brurnar spotta hin arma,

ba hann og oysti, oysti og ba,

hvirlurnar fka vi sama lag.

Hendur ei hvldu ltu,

hingu bligum kjti.

 

"Send t tn eingil blmyrku ntt,

lat hann meg flyta til landa,

t, sum ur dpinum v,

stegai storm Genesaret sj,

kom n til mn eftir havi,

lat meg ei skka kavi !"

 

Trllsligt, stjrnuleyst, kolsvart loft

nvandi slina tyngir,

veurljs einasti glotti var

armingin gjgnum sjroki sr :

"Harri, at bja mr leingist,

kroystur av mi og angist.

Syndarans dey ei, Harri, t vilt,

temj t hitt landi havi,

hevur t hjarta at spla vi meg

eins og ketta vi rottini.

fyrigev at eg knarri,

hjlp mr Jesu navn, Harri.

 

Frandi kann r niu eg sj

brot mureldi loga.

Lti meiri eg orka man,

leggist eg fyri, so skkir hann.

Harri, t veita mr hjlp kann.

Hjlp, Harra Jesus, n fr hann !"

 

Eydnaist honum t einafer enn

hlvfyltan btin at tma.

Gjgnum landi strm og sjgv

hoyrdi hann brimdun, s skm lgv.

"Harri, n eykast mn vandi,

frels meg vi lvi at landi !"

 

Lgir og lendist toliligt var,

bturin t fr spnir,

bjargaur armingin fell kn,

innarliga vi grt hann ba

takkandi - loystur r pnu -

honum, i bnhoyrir sni.

 

Hjartansglaur tross kulda og svongd

var hann trllsligu niu.

Men t dagur at lsa fr,

minkai brdliga vnin str,

syndarliga t grt hann,

t undir forbergi sat hann.

 

"Gu, almttigi, t meg bar

yvir hitt algoysta havi,

kanst t t lata meg doyggja her,

sti Krist, t mn frelsari er,

hjlp so eg aftur fi

fevnt mni signau smi."

 

Tryggur hann leit hansara or,

sum lovar ongan at svkja.

Men ein fr dagur, og nttin kom,

eingin dagar bergsins trom. -

T mnaur ein var runnin,

hann makkasmogin var funnin.

 

Bjargaur hann r havsney var

inn undir forberg at doyggja,

seigpndur har av kulda og svongd,

san av sakni, ney og trongd,

hans kru av teringi doyu. -

Eitt eydnurkt heim var oyi. -

 Ein onnur orsk til at Pl F. vigjrdi deyan so ngv sum hann ger, er at abbasonur hansara doyr heilt ungur. Um hetta er eisini yrkt ein endurminningaryrking, sum eitur "Ein gravarfer jladag 1949". Henda metaliga vakra yrkingini er eitt dmi afturat um, at Pl F. vantar eitt Himmirki aftan deyan, hesum sambandi t vivkjandi soninum. Grovt sagt, so kann man lesa burtur r hesi yrking, at Pl F. ikki vantar at spiltar slir, so sum hansara, sleppa inn um gttina Himmirki.

Henda yrking er eisini eitt dmi um ta blu suna av Pl F., hast okur oftast kennast vi tann hvassara pennin. Eg haldi ikki at eg skal umra hesa yrking, t hon talar yvirhvur fyri seg.

 

Ein gravarfer jladag 1949

Tungt falla kann, t gamal fer

av elli, troyttur, burt r ver,

t at ta so m vera.

Men tggju ferir tyngri, t

hin ungi legst deyastr,

er sorgina at bera.

 

Hvr meta murhjarta kann,

t barni stt hon sggja man

deyans beiska vanda.

Ta bnar : mamma, hjlp t mr !

Ta tyngsta sorg heimi var

t hjlparleys at standa.

 

T sum ein Harrans eingil var,

sum okkum fragd og ugga bar,

so meinaleysur, ktur.

Vr vn um ljsan lvsins veg

hon hvarv, og srt vit sakna teg,

tn leik og hjartans ltur.

 

Himnahll drdarskr,

skal ltli, kri, gi t

vum heimsta eiga.

Vi hrpusltt og fragdarlag

Gus einglar sjlvan jladag

teg til Gus trnu leia.

 

Farvl, Gus signing fylgi tr,

so stutt og tung tn lvslei var,

men n er stri lii.

T slapp fr synd og sorg ver.

Gu troysti hvnn, i sakni ber.

Og hvl Harrans frii.

 

Eitt anna dmi um, hvussu vakra yrkingar Pl F. kundi yrkja er yrkingin "Murin moldini". Sum hin fyrra yrkingin, so er or um hesa yrkingina ikki neyug.

 

Mirin moldini

Fairin og barnaflokkur

standa vi ta grv, i goymir

mur teirra - undir flgum

yndisligum summarblmum.

 

Yngsta barni tekur stavin,

potar hann heyggin niur;

fair togar ta knokkin :

Grav ei blmur upp, hann sigur.

 

Barni svarar : Frykta ikki,

eg bert gravi holi hetta,

so at mamma hon kann okkum

sna hond r moldum rtta !

 

Okur hava valt at bta yrkingingarnar hj Pl F., sum hava samband vi deyan, tveir partar. Og fara okur n at enda tann fyrra partin, har tr "blaru" yrkingarnar um deyan eru umrddar, vi yrkingini "h, kundi tarhavi", i eisini er bandinum hj Hanusi G. Johansen.

 

h, kundi tarhavi

h, kundi tarhavi

vit akker kasta ein dag,

t vit hava eydnuna vunni,

so hon ikki rmdi av sta.

 

Tin, legg tnar veingir

saman bert hesa stund,

mean eg slur kyssi

mtt slfagra starsprund.

 

Og ltan hin signaa, rka,

kvirru, stheitu ntt, -

h, lat meg kossinum doyggja,

t hvli eg viga gott.

 

Sum eg var inni ni, so var Pl F. sera ivingarsamur yvirfyri kristindminum sum heild. Og setti hann longu sum tlv ra gamal spurningar vi ta, sum st Bbluni. Sum hann sigur sjlvur :

" tlv ra aldri byrjai vihvrt ivi mr, um alt hetta, eg las bbliusguni og bbliuni, sum eg t hevi lisi tvr ferir tambi, sum eina ara sgu. (...) Eg fekk meg so illa at trgva slkum sgum sum Jnasi hvalakkinum, himmalfer Lggjasar profets rossavogni og esili, eiheldur tri eg um ravnarnar, sum hildi lvi Lggjasi profetinum vi deyseyabeinum. (...) Seinri kom afturat ivin um hin treinta Gud sum t bert var ein, hvussu tr kundi vera eitt, fekk eg ikki mtt frkantaa hvd. Eg fati ta ikki enn, hast eg veit, og havi hoyrt ta sjlvur frsagt, at prestarnir og teirra lkar eru slk flogvit, at teir rokna ta t so lttliga sum at drekka ein kopp av vatni..."

Her kemur ivin hj Pl F. rttligani fram, men helt t, tlv ra aldri, at okkurt mtti vera gali vi sr, og yrkti t ein slm fyri at blka Vr Harra, sum hann sjlvur sigur. Men t gekk stutt t renn ivin aftur tk seg upp. samband vi ivan um treinigheitina, so sigur hann sjlvur fr, t hann var fermdur :

"Eg var konfirmeraur Porkeris kirju, satt at siga hoyrdi eg lti og einki av t konfirmatinsruni, eg var meiri hugtikin av mnum konfirmatinsbna og gentu. Aftan var eg boin inn til skyldflk Vgi, og tveir arir sumbiardreingir eisini. Vit trggir skemtaust gum lagi um mangt og hvat okkara millum; t leyp mr av munni : Her situr hin heiliga treinigheitin og drekkur kaffi."

Hetta er aftur eitt dmi um ironina, og sjlvt um hann fyrsti tina aftan hetta var fyltur vi ttanum um Illamann og helviti, so gekk stutt t, renn hann gjrdi ta niurstu, at hetta um Heilaga Andan kanska var sama geip sum alt hitt Halgubk, sum hann sjlvur sigur ta.

Av t at ongin respekt var fyri Gudi, so hevi Pl F. heldur ongar skruplur vi at yrkja yrkingar, i vru av t heilt grova slagnum. Fleiri av teimum er til dmis bandinum hj Hanusi, eitt n "Deyin", "Av stlinum presturin rddi so", "Fanin olmussu dri" og so framvegis.

Ein yrking, i er vlkend dag er yrkingin "Jararferin". Henda yrking er yrkt um eina veruliga hending, har Pl F. t spinnur ivaleyst upp upprunarligu sguna. Yrkingin er um eina fer, t ein lopransmaur doyr, sum skal gravast Sumba. Sostatt vera menn noyddir at bera kistuna til sumbiar, og sum vanligt var fyrr, so hvdu teir ein pegil brennivni vi sr.

N veit eg ikki um ervi bara er eitt fyribrygdi kent er Suuroynni, men enn tann dag dag kemur ta fyri at man aftan eina jararfer drekkur ervi. Fyrr var ta eisini vanligt at hava smakka sr renn kistan fr undir mld, og yrkingin "Jararferin", er sum sagt eitt dmi um ta.

 

Jararferin

Deyin vi lggjanum kom her til jarar,

kvetti ein lvstr og slina tk;

hon vl, sum hinar, til Heljar man fara

ella Himmlinum fann sr ein krk.

Kroppin hann ongant tekur vi sr,

helst man hann vera ov tungur at dragsa,

siur at pota hann moldina er

einum trongligum kassa.

 

Sama vi henda tey n skuldu gera.

Hann, sum ll hini, ormarnar fer !

Trati menn skuldu skiftast at bera

hagar, hvar prads ormanna er !

Leiin var long, og kaldligt ta var.

Snapsur var gur, so meintu teir flestu.

Hsbndin gav t, i troystai sr.

Tann, mest drakk, var hildin tann besti.

 

Fru til gongu, ei var til at ba;

fimmpottakrukku teir hvdu vi sr,

oman kistuni sst hon at ra, -

t eingin makur av henni var.

Tku at syngja vi miklari rdd :

Kingo bleiv toygdur r hvrjari lykkju,

- tokut var innan hvrt einasta hvd;

hvr sang eftir snum tykki.

 

Saman teir byrjau slmin tann fyrsta,

skjtt teir t skiltust, og hvr sang sum best:

T ein var mitt , var annar at enda,

trii hann hevi nsta vers fest,

fjri, hann ti vi mijuni var,

fimti sang ta, honum best mundi huga.

Tann, i sst slmin fekk lidnan fr sr,

bestur var hildin at duga !

 

Stevndu teir fram, so fagurt var lji,

hvlt sang homrum hvrt einasta or.

Yndisligt danskt er, og Harrin forbji

at froyskt Froyum fr liviligt kor !

Mong er tann sl n Himmlinum er

vegvst av danskari tungu og presti,

men fa vit froyskt ! Eg svrji ta her :

til Heljar so fara teir flestu !

 

Nian brekkuna fylgi sst ragga,

har gongur leiin til nstu bygd fram;

vakurt ta hoyrist krukkuni skvagga,

mongum t vatni r tonnunum rann,

T i teir komu brekkuna har,

haan teir oman til kirkjugars skoa,

hildu teir : best her at hvla seg var.

Krukkan var llum huga !

 

Brtt stendur kistan fltuni eina,

allir teir tyrpast at krukkuni fram.

Stliga svlgdu teir mjin tann reina,

tann, sum drakk fyrstur, fekk mtastan dramm.

Vl renn helvtin fram at henni fann,

var hon skrturr, ei dropi at lta !

Hundsvott og brkropp teir eyknevndu hann,

i sst mundi av henni nta.

Frir teir vru, sum mest hvdu fingi,

hinir teir ltu ei finnast sr.

Rundan um kistuna settu teir tingi,

rsau honum, sum henni var.

Nevan loki brtt sipai ein :

Signi vr Gud hvrja knotu, her liggur !

Vl t lvinum elvdi oss gleim,

deyanum var t mest dyggur ! -

 

Aftur teir oman vi kistuni ragga,

syngja og tosa um sey og um ull;

einki n hoyrist krukkuni skvagga,

taka teir hana og koyra rull.

Verin, hon gevur ei mtari ln !

T ein ei meira kann nyttuna gera,

burtur hann tveitist - t batar ei bn !

Krukkan eitt dmi kann vera.

 

Slmarnir tyntust, og menn gjrdust ktir, -

best sum ein slmur at endanum var,

so helt ein fyri : "Her batar ei grtur,

longur at syngja ta hugar ei mr;

betur vit kva tey fornfgru or !

Kvini lja so vl mr oyra.

T hann, vit bera, lvinum var,

fell honum vl tey at hoyar."

 

"Nei," meinti annar, "ei skulu vit kva !

Kvi ei hvar slkari fer."

"Danskt m ta vera !" so hoyrist ein ra,

"froyska mli ei smir seg her !"

Byrjar so sjlvur - hann beljar sum kgv -

vsuna fgru um Hbar hin unga,

og hana Signuvu, vnastu frgv,

i Nornan gav lagnuna tunga. -

 

Presturin eina vi grvina stendur,

ofta hann ltur brekkuna upp;

eingin sst koma; men hoyr n, hvat hendir !

Mean hann sjlvur st hendur hupp,

hoyrir hann skrambul, brekkuni er,

skjtt hann t varnast, hvat fylginum forar :

Leirkrukka rullandi kemur vi fer,

smtt hon mt garinum sorast !

 

Lkfylgi sst n um snina koma,

sjongurin dunar sum brimi vi strond;

gina teir skjtt gjgnum brekkuna oman;

presturin mundi t mist sna ond :

Hann sr teir dansa vi frlkum lag,

lkkistan sleingist sum btur bylgju !

Ein hoyrist skipa - brtt skilti hann ta,

um Hbar og Signu kva fylgi.

 

Kva teir unn gjgnum kirkjugars lii,

vingla og missa so taki vi hvrt.

Presturin bnar og biur teir tiga -

einki t batar - alt fylgi var rt;

bi vi gum og illum hann ba,

teir bara snerkja og banna av vreii.

T Hbar var ti - skiparin kva :

Grani bar gulli av heii !

 

Prestur var vreiur, ei bnar hann longur,

rmdi sn veg, mean flki alt kva.

Sjri var kvin sum jararferssongur,

lka til kistan var fjald undir flag.

Tosa teir san um ningsverk str :

Hgna og Gunnar teir smtt vildu knsa !

Seinni hvr maur av fylginum fr

kvandi aftur til hsa.

 

Pl F. hevur yrkt ngvar yrkingar um jararferir og ervi, summar eru grovari enn arar, og man ein tann grovasta vera ttturin um nesbndan, "Nesbndattturin". Hesin tttur er umyrktur, ella rttari sagt gjrdur vl grovari tfr einum rum ttti um henda vlsignaa nesbndan. Sgan aftanfyri tttin er hendan.

Tann sum hevur yrkt tann upprunaliga tttin um nesbndan er Pl Johannis Jacobsen, i var Akra-maur, og skald burturav. Pl Johannis var hervuligur at sa og halda flk til rukku. Nesbndin var svigarppi Pl Johannis, og dmdi bndin onki serligt alt rukkulvi um Pl Johannis.

Pl Johannis var og vitjai nesbndan eitt kvldi, og helt hann til rukku fr fyrstu ltu hann kom inn um dyrnar. Men teir settust t at eta, og t teir vru lidnir at eta vaskai Pl Johannis sr um hend-urnar. Nesbndin segi, at hann skuldi finna okkurt, sum hann kundi turka sr um hendurnar , men Pl Johannis meinti ikki ta var neyugt, t hann hevi okkurt beint vi hondina. Hann greyp so eina hna, i sat og svav bitanum, og turkai sr vi henni. Nesbndin bleiv sjlvandi rur, men vildi onki vsa.

Seinni sama kvldi skal bndin fara upp loft, men glur r fyrsta trininum stiganum l vigur glvinum. Einki hendi vi nesbndanum, men Pl Johannis fekk ta t einum ttti til, at nesbndin datt og doyi. Hesin tttur er yrktur um jararferina hj nesbndanum av Nesi til Porkeris og ervi aftan jararferina. Ta skal vimerkjast, at fyrr var ongin vegur millum Nes og Porkeri, og ikki var ta ltt at ganga millum bygdirnar, serliga um Klivini, sum ta verur rpt.

Ttturin um Nesbndan, sum Pl F. hevur yrkt er um somu ferin, men tttinum hj Pl F. er sgan bara gjrdur fleiri ferir verri enn tttinum hj Pl Johannisi, sum eisini var sera grovur.

 

Nesbndatttur

1. N eru sorgarbo komin av sonnum, vi tveimum monnum,

at Bbondin datt, breyt hlsin og doyi, bygdin var oyi.

2. Bbondin datt, teir bgvast til fera, kirkjugar bera,

men ilt er um Klivini, vi ongum vegi, brattlent og smegi.

3. Trmur brur er vsur rum, ber hann smum,

ber hvr sn lim, t i beiggin er flettur, t er hann lttur.

4. Nei, segi Brar, n er t ur, at fletta tn brur,

men deknurin helt, ta ger Harrin vi gaman at seta hann saman.

5. Allir teir hildu ta hyggjur vru, sundur hann skru,

mt’ frekasta veri teir krovi mettu, og vl teir hann flettu.

6. Viatrot var, men teir tveg vl vistu, eitt ntths til kistu,

skapa ta var sum til bndan tla, og gott til at fatla.

7. Deknurin ba teir krssini fylla, hann luktar so illa,

drukku teir eins og turringi jrin regni svrin.

8. Trmur undan vi bum tjgvum, Bunsi vi bgvum.

Royragumpur vi rossleypi tvassar, innvlum dragsar.

9. Prikkur bar hvdi, helt varligt um oyra, men Per mundi koyra

eina dyllu stur og petti, onki l eftir.

10. Stevndu teir fram, bi druknir og mettir, meir enn hlvsettir,

aftast hlum gekk Lvus hin Raki, vi ntths baki.

11. Royragumpur og Snobbi hitt Reya, vi trum eyga,

men Trmur brur og svgur Kova, Harranum lova.

12. Sangurin dundi um kapp fr llum, sum toran fjllum,

men Bunsi hann rpar : "Tit syngja rum, Grlu Grum."

13. "Far verin farvl", teir byrjau harmir, t var ein larmur,

so alt hitt reis, sum kvi teir vistu, heii sum kristi.

14. Fram fyri sangin eitt gallrp teir hoyra : "N slitnai oyra."

hvdi rull og devulin brli, ta endar mjli.

15. Hvdi ta strleyp, teir eftir runnu, tara ta funnu.

Ta hevi spurst um til himmals kom skrokkur, burtur var knokkur.

16. Prikkur tk oyra skrningin legi, vi hvdi hann segi :

"Ttt esil eg haldi kjlkaull tna, n skal t ei rma !"

17. Per sang : "Med sorgen og klagen hav mta", Bunsi at grta.

Raki : "Guds godhed", men Pirran man kjsa : "Den yndigsta rsa".

18. T i teir komu kirkjugarin, var presturin farin.

"luku kroppin!" av hjarta teir bu, um grvina stu.

19. Dupult teir seymin kistuna kja, so kann hann ei spkja,

so var hann sungin jrina niur, hvl n frii.

20. N var at halda erv eftir gamla, vinur seg samla.

Noran og sunnan um allar leiir, til Bbndan heiur.

21. Sessaist allir so frir vi bori, mangt var ori.

Um kjti og vni vru so ktir, so skrlan og grtur.

22. Bndan teir rstu sum merkismann meta, ein kempa at eta.

tum og tara og llum kossi, hann lgvai rossi.

23. Sjey sakramentir og Brokmanslestur, han dugdi sum prestur.

Britu vsu og Fair Vr ri, og Burnamans kvi.

24. Vi kvinnum er ongin hans lki longur, sum Salamon kongur,

vi gentum og konum hann ungarnar nrdi, ei mismun hann gjrdi.

25. Trmur brir sat illu og glddi, vi mna hvdi.

"Hvat kundi hann, sum eg ei man duga, tn tannleysa muga!"

26. Prikkur sl, rur av sinni og vni, traff hann trni.

Trmur greyp um nebban vi i, tn fani eg bli.

27. Trmur treiv eitt tjgv og lt falla, Prikkinsa skalla.

Prikkur hann small, ei talai ori, inn undir bori.

28. trivaskeggi Trmur legi, hann vopnan hevi.

T greyp hvr annan, teir kvlvdu bori, alt l sori.

29. Levind og larmur, alt var skeljum, ta var sum heljum,

nstan og grtur av hvrjari kvinnu, sum har var inni.

30. Inn treur maur vi hatti og stokki, ngreiddum knokki.

Hornum og hala og hgvum rossi, hin var klossi.

31. Kleppar og hft hann hevi vi baki, og devulin taki.

Sttrni rpti : "Hygg, hgvar og hali, n verur gali !"

32. Stillaist allir teir hoyrdu hin gamla, vi kleppunum skramla.

Bleikir teir stardu at Heljarhundi, kvirt var fundi.

33. Deknurin teskandi sigur vi Gabba : "Renn heim til abba,

lna mr Bbil og Kingo at mana, mold handa fana !"

34. "Bbil og Kingo, ta skulu teir fa, m Gu okkum na,

men eg frykti fyri, at seinan tma, fer hann at rma."

35. Teir lsu og sungu og krossristu gesti, t li hin versti.

: "Haldi n kjaft, ella veri eg ur, t eg eri mur !"

36. Tit hava rpt og eg havi mr skunda, at koma til funda,

rtti mr flskuna, eg eri tystur, svangur og frystur.

37. Hann t og drakk alt, sum har var eftir, t var hann mettur.

Hann skar eitt l, n mr lystir at frggja ! - men fr so at spggja.

38. Oftani illa man brennivn lna, sum fjursr hna,

so rsin var fanin - teir stu og glddu - hann bar ikki hvdi !

39. Deknurin rpar : "N skal hann tna, ongan meiri pna,

Klpi hann n, so hann ikki kann ganga, vit skulu hann fanga !"

40. Fanin, hann klepparnar av sr koyrdi, t hetta hann hoyrdi,

vinstru brk var hans hjarta fari, hann vinglar av gari.

41. Bbil og Kingo ei nyttau naka, tak kvslir og haka,

t deknurin rpti vi vpni hendi, teir aftan rendu.

42. Fanin helt undan, bangin og ur, skeitti sum tjvur.

Teir eltu hann so mti bakkanum oman, at koyra blman.

43. Fanin sprakk t av bakkagari, t mundi hann fari,

halin stakk av fleiri pettir, stikli l eftir.

44. T vru rp og grtkast fr llum, ta svarar r fjllum,

men Royragumpur hann kvslunda sendi, fjandan hon rendi.

45. Fanin, hann leyp av niasta lunni, og kvslan drunni,

hann skk sum ein steinur, mong halda hann doyi og Meiviti oyi.

46. Men missinerurin svr, hann kann vtta, hann gekk sum ein rotta,

havsbotni heim, millum tonglar og skeljar, lka til heljar.

47. Men doyi hann ikki hesum sinni, so situr hann inni,

t san t, mein gjrdi ongum hinversti, sjlvt ikki presti.

 

N nrkast endanum, og fara okur at lesa tvr yrkingar afturat. Tann fyrr er eitt dmi um, at Pl F. eisini var sera kritiskur yvirfyri politiska lvinum Froyum, og kann Pl F. hesum sambandi, sigast vera ein samfelagsrevsari burtur av.

Fyrst 20’unum og 30’unum mti prestum og missionerum, sum hann helt fyltu flk vi ttan um fanan og helviti, so at kirkjan og teir sjlvur skuldi fa fleiri gvur, hvrja fer ein persnar afturat var frelstur. Og so 40’unum, 50’unum og 60’unum, t hann gjrdi teljandi ngvar politiskar vimerkingar, allaroftast rmum - oftani eitt vers-yrkingar.

Henda fyrst yrkingin, "Sjlvstri Froya veksur sum klvahali", er eitt dmi um hetta, har Pl F. ger vimerking til froysku sjlvsstrisrrsluna.

 

Sjlvstri Froya veksur sum klvahali

Frgir fullu um merkisstong,

og fylkingin tynnist hvrjum,

brtt kunnu teir teljast einari hond,

sum sjlvri krevja Froyum.

 

Mli er vanskepla, mentan vanvird,

fals br undir hvrjum skinni,

flestir n selja sn fedranna arv,

sum Esau gjrdi sinni.

 

tlendskum lgum Froya skta

fyri vind og vg rurleys rekur,

manna vi einastu tj, sum vil,

at lendsk tj strisvl tekur.

 

Hin seinna yrkingin, "Krleiksboi", og er ikki so ngv at vimerkja til hesa yrking, og haldi eg t at Pl F. sjlvur fr ori.

 

Krleiksboi

Eg royndi ll bo at halda,

sum Mses Sinai fekk,

ta hevur so dnt mr eydnast,

t stundum ta strggi gekk.

 

Men boi at elska ll onnur,

at halda er ikki so ltt,

t enn kann eg bert elska

ta hlvu mannatt.

 

Eg elski alt konuflki,

men mannflk eg ei leggi ,

tr elski eg htt sum meg sjlvan,

ja, hgri til vissa t.

 

T haldi eg, Harrin ber yvir,

at eg eri ei fullkomin enn,

ta er ein g byrjan at elska

tsund millinir senn.

 

At enda. "Av llum londum eyst og vest", i er ein av fosturlandsyrkingunum hj Pl F., i kann metast millum bestu av snu slagi yrktir Froyum.

 

Av llum londum

Av llum londum eyst og vest,

er filandi mr hjarta nst,

hitt fjallaheimi

sorg sum gleimi

mr dmar best.

 

Fr Mlingstindi til Beinisvr,

sum standa verjur um fosturjr,

har ml mtt ljar,

har best mr hvar

vi blan fjr.

 

Eg elski fjllin himnah

vi stinnum tindum, i loftskggj n,

og grnum lum,

fr fyrndartum

tey stu sv.

 

Eg elski ir og fossalag,

hin vna hagan, har fuglur kva,

og vtn og tjarnir,

har sl og stjrnir

seg spegla .

 

Eg elski havi, har frlsi grr,

eg elski villan sum stillan fjr,

og merkur fagrar,

har bylgja akrar

alsjr.

 

So htt eg elski mtt murml,

i ljar stint eins og hera stl

mannamunni

fr hjartansgrunni

og instu sl.

 

T mest eg elski ta flk, i her

sr heimsta fann millum fjll og sker,

men ferast va,

sum fedrar fru,

har aldan ber.

 

Vit eru Froyingar, serstk tj

vi felags lagnu eitt felagsbl,

og felags minni

so mong t finnur

r tarfl.

 

Ei alt, i glitrar er strt og gott,

ta ofta roynist, i tktist smtt,

hj mr er heimi,

hvar enn eg sveimi,

mtt dreymaslott.

Pilaftur.gif (1097 bytes)