[There is also an English version]

Tirsdag 12.juni

Våkna i mørket. Ikke noe vindu i kahytten – ikke noe ur i mobiltelefonen, den vil slett ikke tennes når det ikke sitter SIM i den. Ári våken nok til å gi meg lov å gå på do. Tenner røde Longyearbyløkta hans til trøst & oversikt. Den fjerde køya er blitt besatt på Shetland, det var ellers ikke stort vi så til den mannen.

Klokka viser seg å være 9 skipstid. Så Ári og jeg står opp.

Ári er fortsatt ikke sulten. Beste han åt i går, var et par jogurter. Begynner allerede å savne ham, der han henger ute i spillehallen. Min matlyst er ikke for mye å skryte av, den heller. Burde hatt reisefeber oftere – for en gangs skyld tygger jeg maten.

Neste værmelding er 12:25, det blir vel midt i landgangskaoset.

Jeg mente jeg hadde sjekka at den nordiske passunionen ikke var opphevet, selv om Norge er kommet med i Schengen. Og etter nordiske regler kan jeg ankomme Bergen uten pass med Norrøna, selv om den har vært innom Shetland. Jeg skal bare vise billett som dokumenterer at jeg kom ombord i Tórshavn.

Politimannen som har passkontroll i Bergen, er mer interessert i å følge Schengen-reglene. Ettersom jeg har pass, tok jeg det med. Under tvil, og teipa godt inn i en plastpose. Men Ári har ikke pass, et pass er for dyrt hvis du ikke har bruk for det. Og konsulatet i Tórshavn fortalte at det ikke lenger er mulig å skrive barn inn foreldrenes norske pass. Hvilket ikke hindrer politiet i Bergen i å spørre meg hvorfor jeg ikke har fått ham skrevet inn. I Tangier lager de sånt kaos med vilje for å få bli smørt, i Norden er jeg redd det er naturtalent. Nå, jeg fikk kranglet ham gjennom, uten bestikkelser, problemet var at jeg kunne ha kidnappet ham, men det kunne jeg da gjøre akkurat like godt om han hadde eget pass, eller sto i mitt?

Fulgte mamma og Ári på stasjonen med bagasjen. Så følger de oss tilbake til den trappa hvor vi har tenkt å sjøsette. Men vi bestemmer oss for å sjøsette lenger ute, så jeg må løpe tilbake for å ta farvel. Snur meg, og ser ryggene deres. Ári ser nokså tung ut. Håper han er mest trøtt og minst trist.

Dumper kajakkene halvannen meter ned på en stor fender, og videre en meter ned på sjøen. Ingen vei tilbake, de er for tung til å komme opp samme vei.

På kaia har Thomas Helsig, på vei til Færøyene for å padle, sett båtene våre, og lurer på om han får følge. Det får han jo ikke, og vi ser ingenting til ham.

En dag eller to for sent ute til å se KNM Skjold forlate Haakonsvern for siste gang på en stund. Men det vet vi ingenting om.

Onsdag 13.juni

Sola begynner å varme leiren på Tyssøy. 60º17,5'N 5º9,5'Ø. Måkene har raida bosspåsan. Det visste jeg jo egentlig godt at de kom til å gjøre.

Tung sjø ut av Bergen. «Og dette er bare begynnelsen.» Spekulerte: Hvis jeg snur nå, når jeg nattoget til Kongsberg (og Ári)? En sjø tok trekket mitt delvis av, det skulle fått meg til å fatte at jeg burde stramme strikken. Men det forsto jeg ikke, ikke før det gikk helt av under rulletrening i Sandviken den siste dagen. Kom i le av Kvarven – forberedt på å få det enda verre i trynet når vi kom rundt pynten. Men nei – der var det rent sommer.

NRK P1 hadde da ikke værmelding i går klokken 22? Feil på dnmi.no, eller har jeg skrevet av feil? Har jeg bruk for RDS-radio? SMS-vær for Fjell (er vi i Fjell?) sa regn onsdag og byger torsdag. Radioen sier bare pent vær på hele Vestlandet, og den fikk rett. En stikkprøve er vel ikke nok til å konkludere at SMS-værmeldinga er ubrukelig. Men når de koster 6,50 for stykket, er det nok til at jeg avslutter testen. Åt hvalbiff til middag i går, deilig.

Tviler på om vi ville holdt oss særlig tørr i regnvær. Vi roter for mye rundt med å huske hvor saker og ting ligger. Selv om systemet egentlig er enkelt: Det vi skal ha tak i, ligger innerst, så alt annet skal ut først. Dessuten blir jeg alltid våt når jeg padler, skulle nok hatt en mer alvorlig anorakk.

Hadde vill medstrøm sørover, håper den snur iblant så vi kan slippe nord igjen. Nokså freske strømbølger ved Steinsundholmene vest for Bjorøy.

For innover i Fana, Hjellestad Marina. Lyst på hytte – regn, kajakk og telt kan bli en fuktig kombinasjon. Konklusjonen er at det ikke finnes camping ved sjøen i Bergen kommune. Så utover på Sotra igjen.

Stort sett ikke folk å se noe sted. Så vi banker på i et hus for å spørre om det er noen campinghytter i nærheten. Gammel dame åpner, og forklarer hvordan vi finner hyttene, bilveien. Selv om vi står der i redningsvest og spruttrekk. Det er nok lenge siden hun ga opp å irritere seg over moten. Men hun forklarer så sjøveien også. Det er noen år siden sist hun var ute å ro, så hun sender oss ikke til Håkonsund, men forbi. Første vi finner som har minste likhet med campinghytter, er Marstein hotell. Trivelig sted, litt dyrt, og helt fullt. Men vi finner ut av hvor hyttene er, de ringer også og bestiller plass for oss. Håkonsund Hytteutleie, telefon +47 56338086. Her blir vi to netter, minst.

Torsdag 14.juni

Håkonsund – Steinsland – Glesvær – nord om Golten – inn igjen sør for Nordøy – sør om Toftarøy – Håkonsund. Bakeriet i Glesvær var stengt for ombygging, men vi fikk noen gamle bagels og kjøpte is og jogurt. Deilig stort luftig lokale. Her har ingen fra BI maksimert hyllemeter/m². Tre klokker på veggen, med interessante tidssoner. Ikke New York – London – Tokyo, her nei.

Klatra nokså høyt opp på land på nordsida av Goltesund. Det gjorde riktig godt for rygg, hofter og bein. Nok sjø ute i Nordsjøen, hadde telefonen ringt der, hadde jeg latt den ringe. Innover sundet ved Nordøy seilte vi nesten 2 knop uten å padle. Ville passe fint å ringe, men Anna Sofía er nok fortsatt på jobb. Passa fint når hun ringte litt seinere også, jeg preika, mens de andre fiska.

Fredag 15.juni

Ringer rundt for å organisere siste etappe. Ingen offisiell overnatting på Askøy heller. Bortsett fra ferieleiligheter på Herdla. Der er sikkert fint, men for langt unna Bergen til å være siste overnatting. YMCA i Bergen er stengt for ombygging, er ekspedisjonen forfulgt av ombygginger? Hvorfor bygger alle om midt i sesongen?

For over Korsfjorden til Hundvaako for å grille. Hviledag, bare 12 km. Første gang jeg har sett sjøanemoner i naturen. Små, mørkt fløyelsrøde, satt i ei renne mellom sjøen og en pytt i svaberget. Denne turen er forresten første gang jeg har sett hegre utenfor København, også. Prøve å komme til Florvåg eller så i morgen, det er tegnet et friområde på kartet der.

Eimskip har mista en skrue til. Det er nylonfora muttere, så de skulle da ikke ramle av? Men nå er det bare reserveåra på dekket som holder bakluka på plass. Forresten er det bare Kajaksport-lukene på Hasle som er skikkelig tett.

Lørdag 16.juni

Til Askøy, en aldri så liten omvei på utsida av Litla Sotra. I Klokkervik traff vi en grønn hollandsk båt på vei til Svalbard. Husker ikke hva den heter, og glemte å spørre om de var på vei til å besøke en hollandsk sølvsmed. Nokså mye vær i mot i Hjeltefjorden. En god del vann i bakrommet, Thermarest suger mere vann enn jeg hadde trodd. (Men soveposen var heldigvis tørr.) I det hele tatt mye motvind på turen. Vi er ikke noe gode til å holde oss samla, alle har sin egen mening om hva som er passe fart, og kameratredning ville kreve at man holder pusten i 10 minutter.

I land i Vindfelden på Askøy for å se etter leirplass. Finner en som er brukbar, bortsett fra at det er masse svær stein som truer med å ramle ned. Følger en sti innover, alt for langt innover, vi ville ikke gidde å bære så langt, selv om vi fant en brukbar plass. Hører stemmer oppe i lufta, fjellklatrere som trener. Finner en brukbar plass, og det er vann der, så vi kan padle rundt, i stedet for å bære. Rundt Hjelteneset, og inn i Skiftesvik. Det ble turens lengste etappe: 42 km.

Ingen perfekt leir, ubeskrivelig mye søppel har drevet inn i pollen. Tomas og Johan velger å telte der det er steinete, mens jeg foretrekker å sette opp teltet der det er vått. Hver sin lyst. Bred enighet om at dette er en en-natts leir, selv om den er nær nok Bergen.

Finner ei mus som ligger og dør på stien, med kort hale og hodeskade. Først når jeg kommer forbi en halv times tid seinere, får jeg mannet meg opp til aktiv dødshjelp. Har den også drevet fjellklatring? Det er i hvert fall bratt nok til å ramle ned.

Så søstra til Bølgen – en Viksund 24 med knall blått skrog. Rett bak lå en Viksund Columbi som er så gammel at den også har gummi i stedet for aluminium rundt vinduene.

Søndag 17.juni

Sol klokka 7, men ikke på teltene. Tutler oss innover på jakt etter bedre leir. Florvåg er blitt en postindustriell ruin. Det eneste jeg kanskje drar kjensel på, er de eldste bygningene på Florvåg Bruk. Skulle det ikke ligge et flatt hus med en kafé i 2. etasje nede på kaia? Jeg kan huske 2 saftkjølere på disken, en med rød og en med gul saft. Firkanta plastbeholdere, safta pumpes opp under lokket, og holder seg frisk ved å strømme ned igjen i et tynt lag på innsiden av beholderen. Ikke spor.

Men noen har satt opp en turistfelle/idyll. Rødmalte stuer, pynta med seilskuter og fiskebilder, riktig et sted å kjøpe kronesis eller halvliter. Men så har de ombestemt seg, skiltet lyder: «INDUSTRIOMRÅDE. Fortøying og ilandstigning FORBUDT»

Brukbar leir mellom Sjøkrigsskolen og NUTEC, brukt at en tysker på vei mot Nordkapp. Trangen til hus blir for stor, vi ender på Sandviken Gjestehus. Men først middag på Yang-tse Kiang, jeg åt haifinnesuppe og and med ananas.

Mandag 18.juni

Rulletrening i Sandviken. Deilig varmt vann. Lekre dyre leiligheter på Sandviken Brygge. Men der Aker Brygge åpnet mot fjorden, fungerer Sandviken Brygge som en barriere.

Så på Kinarestaurant igjen. Nå skal det ikke padles mer, så det drikkes Tsing Tao til maten.

Tirsdag 19.juni

Hjem med Norrøna. Fullt bildekk, tar laaang tid å komme ombord. Ombord er det heller dødt. Los Gallianos strever for å slå en rekord som ikke eksisterer. Apati og en snev av sjøsjuke sender oss til køys før klokka ti. Står opp på Shetland, går i baren for å drikke Farris og Cola, legger oss igjen.

Onsdag 20.juni

Hjemme. Fint vær på havet, men tåke i Tórshavn.